Du er her

Tiltak ved spesielt krevende hendelser

I all hovedsak vil psykososial oppfølging uansett type krise, ulykke eller katastrofe følge de samme hovedprinsippene for krisehåndtering slik de er beskrevet tidligere. Her vil det bli lagt vekt på forhold som det er særlig viktig å huske på ved visse hendelser.

  • Selvmord

    Hovedmål for tiltak ved selvmord er å forebygge utvikling av alvorlige traumatiske etterreaksjoner for komplisert sorg og psykisk sykdom. Tiltakene skal bidra til at etterlatte gradvis kan komme tilbake til en normal hverdag.

    Det er store forskjeller i holdninger til, og forståelse av selvmord som fenomen i ulike kulturer, både innen den norske og samiske befolkningen og innen ulike innvandrergrupper. Hjelpeapparatet må ta hensyn til ulike kulturelle forhold ved tiltak overfor etterlatte.

    Målgruppe for oppfølgingen
    Et selvmord kan oppleves som et traume for flere enn den nærmeste familie. Det innebærer at profesjonell bistand bør være tilgjengelig for større deler av det sosiale nettverket enn de aller nærmeste.

    Tiltak
    Etterlatte kan ha stort behov for hjelp til bearbeiding av de spesielle forhold som knytter seg til selvmord, slik at de blir i stand til å takle selve tapet. De bør få hjelp til å prøve å forstå hvorfor avdøde valgte å avslutte livet. Skyldfølelse er noe mange sliter med. I noen tilfeller kan det da være nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten.

    Dersom avdøde tok livet sitt ved skyting i hjemmet bør kriseteamet, i overenstemmelse med de etterlatte, sørge for at noen får i oppgave å foreta rengjøring og rydding i hjemmet. For etterlatte kan en slik opprydding være svært traumatiserende. 

    Se for øvrig veilederen "Etterlatte ved selvmord".

  • Drap

    Målgruppe for oppfølging
    Etterlatte og pårørende ved drap vil ofte omfatte både familien til offer og gjerningsperson.

    Ansvarsforhold og samarbeid
    Politiet vil alltid være involvert ved drap. Et nært samarbeid mellom kriseteamets leder og koordinator for politiarbeidet vil være viktig, slik at man best mulig kan sikre ivaretakelse av de involverte, samtidig som etterforskningen pågår. 

    Oppfølgingens varighet
    Oppfølgingen bør vare så lenge de berørte har behov for det. Ved drap bør man være spesielt oppmerksom på behov for oppfølging under en eventuell rettssak.[16]

    Media
    Media vil ofte være en sentral aktør man må forholde seg til ved drap. Det bør være klare retningslinjer i forhold til hvem som skal uttale seg til media. Psykososiale kriseteam bør kunne hjelpe involverte til å ivareta egne interesser og verdighet.

  • Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep

    RVTS - Scenario

    Tekstversjon av filmen

    Veilederen anbefaler at kriseteamets rolle i saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep avklares internt i kommunen.

    I filmen reflekterer Tone Nilsen, leder i kriseteamet i Tana kommune, og Siri Ulverud, koordinator for tilrettelagte avhør, familievold og SO- saker i Finnmark politidistrikt rundt hvordan man kan tenke kriseteamets rolle i forbindelse med en familievoldssak.

    Dersom kriseteam skal ha en rolle i familievoldssaker bør det utarbeides rutiner for samarbeidet mellom henholdsvis psykososialt kriseteam, barnevern, barnevernsvakt, overgrepsmottak, lokalt krisesenter og politi. Man bør vurdere om disse planene skal inngå i både kommunenes planer og rutiner for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer og i kommunens handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

    Et kriseteam som gir psykososial oppfølging til personer berørt av en krise, ulykke eller katastrofe være i posisjon til å avdekke vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep. Vold som enten berører barn direkte, eller som barn har vært vitne til utløser opplysningsplikt.

    Scenario om mulige seksuelle overgrep.

    Politiet har satt i gang etterforskning etter en bekymringsmelding. En trener for et småguttelag i en fotballklubb skal ha utsatt et av lagets medlemmer for seksuelle overgrep. Mannen har vært trener i klubben i en årrekke.

    Saken er i en innledende fase, og politiet er sparsomme med å gi opplysninger. Mange foreldre er bekymret.

    Refleksjon:

    Hvilken beredskap har deres kommune i slike saker i dag?
    Hvilken rolle kan kriseteam ha?
    Hvem vil være naturlige samarbeidsparter
    Hvem skal potensielt berørte ta kontakt med?
    Hvilke andre momenter vil være viktig med tanke på å gi og få informasjon?
    Hvordan kan kommunen forberede seg på slike saker?

  • Katastrofer

    Arbeidsoppgavene den enkelte skal utføre vil i stor grad være lik de man har nedskrevet i planer, rutiner, tiltakskort og det som har blitt trent gjennom øvelser. Dermed vil de psykososiale tiltakene i akuttfasen være å skape trygghet, tilby informasjon, bidra til mestring, sette i kontakt med nære pårørende og familie og så videre. Slike tiltak er nærmere beskrevet i kapittelet om oppfølging.

    Hjelpeapparatets organisering
    All redningstjeneste koordineres og styres gjennom hovedredningssentralene i Stavanger og i Bodø (HRS). Hvert politidistrikt oppretter en lokal redningssentral (LRS) ved behov. Denne ledes av politimesteren. Ulike representanter kan etter behov inngå i LRS. Fylkesmannen har samordningsansvar for sin region.

    Store hendelser og katastrofer vil i mange tilfeller ha et omfang som overskrider de lokalt tilgjengelige ressursene. I slike tilfeller kan det være nyttig med interkommunale samarbeidsavtaler som gir tilgang til ekstra ressurser.

    Pårørendetelefon
    Ved katastrofer skal det berørte politidistrikt eller hovedredningssentral opprette pårørendetelefon. Denne har til hensikt å ivareta informasjonsbehovet mellom politi og pårørende. Et eget nasjonalt kontaktnummer for pårørende kan opprettes av politiet etter anmodning om dette til Kripos. Det nasjonale kontaktnummeret for pårørende er 815 02 800. Telefonen betjenes av trenet personell. 

    Pårørendekontakter
    I den akutte fasen skal politidistriktene etablere pårørendekontakter for å sikre oppfølgingen av overlevende og etterlatte på kort og lang sikt. Dette bør skje i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten og kriseledelsen i berørte kommuner. Kommunene kan også velge å opprette egne pårørendekontakter. Dersom større bedrifter er rammet må kommunene koordinere sitt arbeid med HMS-tjenestenen i bedriftene. Store bedrifter har ofte egne pårørendekontakter.

    Evakuerte og pårørendesenter (EPS)
    Etterlatte, overlevende, og pårørende med små eller ingen skader vil ofte ha behov for å samles for å få informasjon, støtte hverandre, få oversikt over hva som har skjedd og dele sine opplevelser. EPS vil i en tidlig fase være et sted for fysisk oppmøte hvor pårørende kan få informasjon, hjelp, omsorg og samtale. Her kan også det psykososiale kriseteamet og andre kommunale tjenester etablere kontakt og utøve psykososiale støttetiltak for rammede.

    Organisering av EPS
    Opprettelsen av EPS er politiets ansvar, men kommuner kan ved behov etablere dette på eget initiativ. Kommunene bør gjøre forhåndsavtaler med bestemte hotell som har nødvendige fasiliteter for å fungere som et slikt senter.

    Det er viktig at EPS har riktig og tilstrekkelig bemanning med bred kompetanse. I en tidlig fase er det bedre å ha for mange tilgjengelige personalressurser enn å erfare at man har for få til å bistå i oppfølgingen. Organisering og rolleavklaring er svært viktig. Dette bør fremgå av relevant planverk og være øvet på forhånd for å hindre misforståelser når det gjelder ansvar, roller og funksjoner.

    Selv om det opprettes et felles senter, bør en hovedregel være at at etterlatte og overlevende skal være adskilte i ulike fysiske rom. Dette fordi de har ulike behov for psykososial støtte og omsorg. Glede og lettelse kan prege de overlevende og deres familier, mens etterlatte og familiene til savnede kan være i en helt annen psykisk situasjon. Dersom overlevende har mistet nære familemedlemer eller nære venner, må man vurdere i hvilken grad de bør oppholde seg sammen med andre etterlatte.

    Informasjon
    I arbeidet med å ivareta pårørende som venter på avklaring av situasjonen bør det legges opp til hyppige oppdateringer av informasjon. I en tidlig fase kan annonserte oppdateringer for eksempel hver time ha en viktig omsorgsfunksjon som bidrar til å dempe uro hos de som venter.

    Ledere i politiet har ansvar for at informasjon fra politiet er profesjonell og i samsvar med aktuelle regelverk.

    Ved EPS kan det også gis informasjon fra lokale myndigheter, det psykososiale kriseteamet og andre relevante instanser. Driften av senteret kan være en oppgave for kriseteamet. Kommunens nettside bør innholde god informasjon om at det er opprettet et EPS. 

    Pressen skal ikke ha adgang til senteret, og politiet kan ha en viktig funksjon når det gjelder vakthold. (Media)

    RVTS Øst har utviklet en nettportal www.psykososialberedskap.no med mer informasjon om organisering av psykososial oppfølging etter katastrofer.