Støtten i akuttfasen tar utgangspunkt i at fysisk og psykisk tilstedeværelse av helse- og omsorgspersonell og andre støttepersoner er det viktigste for opplevelsen av omsorg hos de kriserammede. Psykososiale tiltak i akuttfasen kalles psykologisk førstehjelp. Den kan bidra til å redusere den første angsten som de potensielt traumatiske hendelsene har skapt, og legge til rette for fungering og mestring på kort sikt.
Målsettingen er å opprettholde, eller så godt som mulig bistå til en normalisering av dagliglivet for de berørte.
Målgruppe for oppfølging: Mange rammede kan ha behov for psykososial oppfølging i denne fasen.
Varighet for oppfølgingen: Den første tiden etter krisen, ulykken eller katastrofen.
Koordinering av innsats
- Avklar ansvars- og oppgavefordeling.
- Fordel og avklar ansvar for ulike psykososiale tiltak og sette opp vaktlister (ivareta personellets behov for pauser, støtte og avlastning).
- Vurder behov for proaktiv oppfølging.
- Koordiner og kontroller tiltak.
- Sikre tydelig merking av personell som synliggjør identitet, rolle/ansvarsområde.
- Sørg for gode rapporteringsrutiner og samarbeide mellom de ulike aktørene i hjelpearbeidet.
- Sikre ivaretakelse av barn og unge.
- Sikre løpende dialog mellom personell for å avdekke nødvendige justeringer.
- Regelmessig gjennomgang av logg.
- Gjør behovsvurderinger av støttebehov.
- Kartlegg og mobiliser kriserammedes sosiale nettverk.
- Vurder behovet for et senter for evakuerte og pårørende (politiets ansvar).
- Hold overlevende og etterlatte adskilt når dette er hensiktsmessig.
- Vurder behov for opprettelse av pårørendetelefon (politiets og kommunens ansvar).
- Tilby informasjon på eget nettsted sammen med politiet og kriseledelsen.
- Håndter eventuell presse.
- Skaff tolk ved behov.
- Gi informasjon om hendelsen og mediehåndteringsråd til rammede og berørte.
Psykososiale tiltak