Du er her

Sorg

RVTS - Samtale om sorg

Tekstversjon av filmen

De fleste mennesker vil i løpet av livet oppleve sorg. Sorgreaksjoner er vanlige dersom man mister en person som står en nær eller opplever andre former for betydelige tap.

Mennesker reagerer ulikt på omfattende tap.

Noen reaksjoner ser man imidlertid ofte.

En sorgprosess vil kunne bidra til å bearbeide tapet.

Umiddelbare reaksjoner
Den første tiden i et sorgforløp reagerer mange med sjokk, opplevelse av uvirkelighet, nummenhet, sterke følelser og tankekaos. Noen er preget av intens gråt, sterk lengsel og smerte. Kroppslige reaksjoner i form av hjertebank, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet er også vanlige.

Reaksjoner over tid
Tiden fra tre til tolv måneder etter dødsfallet er ofte en særlig tung tid. De reaksjoner man kan se over tid er ofte konsentrasjons- og hukommelsesvansker, påtrengende gjenopplevelser av eventuelle dramatiske hendelser knyttet til tapet, søvnforstyrrelser og økt angst. Noen kan også utvikle depresjon. Ved selvmord, drap og dersom foreldre mister barn i brå død, er det ikke uvanlig at etterlatte preges av selvbebreidelse, skyldfølelse og sinne. Etter slike brå og uventede dødsfall er ofte sorgreaksjonene kraftige.


Barn og unge
Barn i sorg er gjerne preget av veksling mellom i det ene øyeblikket å være i sorgen, for så i neste øyeblikk å være opptatt av hverdagslige aktiviteter. De kan ofte uttrykke sin sorg gjennom lek[2] Ungdom har et mønster i sorgen som har likhetstrekk med typiske reaksjoner hos barn, men også av typiske reaksjoner hos voksne. Ofte får ungdom konsentrasjonsproblemer, noe som igjen kan gå ut over prestasjoner på skolen.

Sosiale konsekvenser
Sorgen kan påvirke relasjoner til familie og venner. Noen føler de har mindre kapasitet enn før til å være sosiale. Vanligvis vil de sterkeste sorgreaksjonene dempes over tid, og man retter blikket fremover. Noen erfarer imidlertid at sorgen kan være langvarig og at omgivelsene ikke har forståelse for det. Ved dødsfall er det ofte slik at omgivelsene etter hvert gir mindre oppmerksomhet til den som er i sorg. Mange sørgende kan da føle seg ensomme med sine tanker. Merkedager som bursdager og høytider kan kjennes spesielt vanskelige.

Teoretisk tilnærming til sorg
Tidligere var teorier hvor man så sorgen som en prosess som fulgte bestemte faser rådende. Forskning og klinisk erfaring har i begrenset grad bekreftet slike teorier. For tiden står «tosporsmodellen» for sorg sterkt. Den ser sorgen som en prosess der den som sørger veksler mellom å ha fokus på det som er tapt, men samtidig retter blikket fremover for å gå videre i livet.