Tekstversjon av filmen
00:00:04.755 --> 00:00:09.939 Som prest, Odd, så har du lang erfaring med å møte mennesker i sorg
00:00:09.939 --> 00:00:13.084 og sorgen kan jo komme til uttrykk på mange måter
00:00:13.103 --> 00:00:17.653 spesielt i forhold til omstendighetene rundt et dødsfall.
00:00:17.653 --> 00:00:24.520 Kan du si litt om dine erfaringer og kanskje mest med fokus på forskjellene
00:00:24.520 --> 00:00:29.190 når et dødsfall er forventet og til forskjell for når det skjer mer akutt.
00:00:31.002 --> 00:00:34.711 Det første vi blir utsatt for, det er jo sjokket.
00:00:34.711 --> 00:00:37.080 I større eller mindre grad.
00:00:37.080 --> 00:00:44.797 Det kan jo være når vi får beskjed om at de har en kreftdiagnose
00:00:44.797 --> 00:00:53.447 eller at de har oppdaget en alvorlig sykdom. Så er jo det et sjokk, når man får den beskjeden.
00:00:53.447 --> 00:00:57.570 Og da starter jo en langsom sorgprosess.
00:00:57.570 --> 00:01:02.302 Men det sjokket blir jo mye større, når døden skjer brått og brutalt.
00:01:02.302 --> 00:01:09.285 Som ved ei trafikkulykke eller ved hjertestans eller ved selvmord.
00:01:09.285 --> 00:01:15.904 Og når det er selvmord, så blir det på en måte et dobbelt sjokk.
00:01:15.904 --> 00:01:26.121 Først sjokket over at den personen er død og så sjokket over at han eller hun valgte det selv.
00:01:26.121 --> 00:01:35.742 Og jeg har, som prest, mange ganger måtte gå på besøk til et hus og bank på ei dør
00:01:35.742 --> 00:01:40.224 og fortelle de menneskene som bor i det huset at noen er død.
00:01:40.224 --> 00:01:47.143 Og det er, det er sterkt. Det blir jeg aldri fortrolig med.
00:01:47.143 --> 00:01:54.019 Og for de menneskene som bor i det huset, så blir livet aldri det samme etter den dagen.
00:01:54.019 --> 00:01:59.820 Hvordan forbereder du deg på å gå inn og banke på ei sånn dør?
00:02:01.176 --> 00:02:09.582 Jeg tenker at, noen må gjøre den jobben og i dag er det min tur til å gjøre den jobben.
00:02:09.582 --> 00:02:15.844 Og så tenker jeg at selve beskjeden er veldig sterk.
00:02:15.844 --> 00:02:22.275 Og da må jeg prøve å la de ytre omstendighetene være så god som mulig.
00:02:22.275 --> 00:02:30.784 Og så er jo målet å prøve å sette i gang en mest mulig normal sorgprosess.
00:02:30.784 --> 00:02:34.757 Klarer du å forstå hvis det skjer?
00:02:34.757 --> 00:02:36.787 Altså de første timene,
00:02:36.787 --> 00:02:42.820 så handler det jo om å være sammen med de menneskene som har fått den beskjeden.
00:02:42.820 --> 00:02:47.517 Og passe på at de blir ivaretatt, enten av profesjonelle hjelpere,
00:02:47.517 --> 00:02:53.223 som prest eller kriseteam, og aller helst av familie og venner.
00:02:53.223 --> 00:02:55.302 De må ikke bli overlatt til seg selv.
00:02:55.302 --> 00:03:01.311 De må, de må bli passet på. Det handler rett og slett om å overleve.
00:03:01.311 --> 00:03:02.825 Og den første tiden,
00:03:02.825 --> 00:03:10.974 så handler det om å prøve å ivareta de daglige gjøremålene.
00:03:10.974 --> 00:03:13.401 Og så skal jo begravelsen forberedes.
00:03:13.401 --> 00:03:18.997 Og de dagene fra dødsfallet skjer og til begravelsen
00:03:18.997 --> 00:03:22.301 da er man i ei boble.
00:03:22.301 --> 00:03:30.669 Så det er veldig spesielt. Det er ei veldig spesiell tid.
00:03:30.669 --> 00:03:34.637 Følger du opp ut over begravelsen?
00:03:34.637 --> 00:03:40.850 Jeg vet at du har kontakt med kriseteamet i Bodø og har et samarbeid med de.
00:03:40.850 --> 00:03:43.269 Kan du si litt om det?
00:03:43.269 --> 00:03:49.363 Altså, hvis det er en familie med unger eller ungdom som er rammet
00:03:49.363 --> 00:03:54.709 så, det er klart de trenger hjelp ut over akkurat det som presten kan gi.
00:03:54.709 --> 00:04:01.495 Så da har vi kontakt med helsesøster. At de kan bistå ungene på skolen.
00:04:01.495 --> 00:04:07.458 Til å få hjelp til å prate og prøve å komme tilbake til hverdagen.
00:04:07.458 --> 00:04:13.168 Ungene har jo sin sorg som de takler på litt andre måter enn oss voksne.
00:04:13.168 --> 00:04:18.582 Og det er viktig at de får rom for å sørge på sin måte.
00:04:18.582 --> 00:04:24.686 I det hele tatt er dette med å gi sorgen rom. Det er viktig.
00:04:24.686 --> 00:04:29.012 Og den første tiden, så er det meste normalt
00:04:29.012 --> 00:04:30.753 når det gjelder måter å sørge på.
00:04:30.757 --> 00:04:36.074 Jeg har jo opplevd mennesker i sjokkfasen som reagerer alt i fra
00:04:36.074 --> 00:04:43.672 helt apatisk uten følelser, ser ut som strømmen er gått i huset.
00:04:43.672 --> 00:04:51.742 Og til utagering og hyling og skriking og alt i mellom de to ytterpunktene.
00:04:51.742 --> 00:04:56.322 Og det meste er normalt, altså.
00:04:56.322 --> 00:05:01.855 Det kan jeg tenke meg må være en viktig kunnskap å ha når du går inn i en sånn situasjon.
00:05:01.855 --> 00:05:10.441 At de aller fleste uttrykkene er normale, er innenfor det normale i en begynnende sorgprosess.
00:05:10.441 --> 00:05:13.763 Ja, det tenker jeg også. At det meste er normalt.
00:05:13.763 --> 00:05:21.480 Altså, vi mennesker er så forskjellig og når vi opplever å miste noen
00:05:21.480 --> 00:05:25.630 så reagerer vi også veldig forskjellig.
00:05:25.630 --> 00:05:31.602 Men sorg er jo ingen sykdom, men det kan jo bli det.
00:05:31.602 --> 00:05:39.133 Og hvis jeg besøker en familie ei uke etter at de har fått beskjed om dødsfallet.
00:05:39.133 --> 00:05:44.693 Og de fortsatt er i sjokk og de ikke klarer å se framover
00:05:44.693 --> 00:05:46.474 til begravelsen og planlegge den.
00:05:46.474 --> 00:05:53.934 Men de er liksom helt i sjokkfasen enda, da er det noen bjeller som ringer.
00:05:53.934 --> 00:06:02.486 Eller hvis ei, tre år etterpå, at hun har mistet sønnen sin opplever at sorgen
00:06:02.486 --> 00:06:07.757 er like fersk og uhåndterlig som den første dagen.
00:06:07.757 --> 00:06:17.147 Da kan man kanskje tenke at den personen trenger litt mer hjelp enn naboer og venner kan gi.
00:06:17.147 --> 00:06:19.794 Ja.
00:06:19.794 --> 00:06:24.604 Det viser vel en del av den forskningen som foregår innenfor sorg nå
00:06:24.604 --> 00:06:31.435 at når sorgen varer ved over lang tid så trenger man en annen type hjelp.
00:06:31.435 --> 00:06:38.001 Og at det er viktig å være klar over at en må kanskje trekke inn
00:06:38.001 --> 00:06:42.981 andre profesjoner da som kan bistå.
00:06:42.981 --> 00:06:45.147 Ja, og særlig sorgen etter selvmord.
00:06:45.147 --> 00:06:49.145 Den blir ofte mer komplisert og kompleks enn andre typer sorg.
00:06:49.145 --> 00:06:51.923 Og det skal jeg komme litt tilbake til.
00:06:51.923 --> 00:06:56.039 Men jeg bruker ofte dette bildet med "sorgens rom".
00:06:56.039 --> 00:07:00.344 At vi mennesker er som et hus med mange rom inni.
00:07:00.344 --> 00:07:06.411 Og når presten kommer på besøk og forteller at en person er død.
00:07:06.411 --> 00:07:16.118 Eller at doktoren formidler en alvorlig melding om sykdom.
00:07:16.118 --> 00:07:21.589 Da blir på en måte, man kastet inn i "sorgens rom".
00:07:21.589 --> 00:07:26.817 Og så gjelder det å, den første tiden så handler det om å prøve å overleve
00:07:26.817 --> 00:07:28.676 i det rommet.
00:07:28.676 --> 00:07:38.287 Få i seg mat og søvn og prøve å få hverdagen til å gå så normalt som mulig.
00:07:38.287 --> 00:07:43.344 Og så er det mange som tenker at i dette svarte og smertefulle rommet
00:07:43.344 --> 00:07:47.216 så skal jeg bo resten av livet.
00:07:47.216 --> 00:07:48.950 Men det er jo ikke sant.
00:07:48.950 --> 00:07:53.881 For at "sorgens rom" er jo bare ett rom i et stort hus med mange rom.
00:07:53.881 --> 00:08:00.018 Og målet med en sorgprosess, det er å flytte ut av "sorgens rom"
00:08:00.018 --> 00:08:02.910 og ta i bruk de andre rommene.
00:08:02.911 --> 00:08:08.768 Og naborommet til "sorgens rom" det er "gledens rom".
00:08:08.768 --> 00:08:12.496 Det er jo mange som tror at de aldri vil bli glad igjen.
00:08:12.496 --> 00:08:21.778 Men gleden er som en spirekraftig plante som plutselig brøyter seg vei gjennom,
00:08:21.778 --> 00:08:27.196 som en hestehov gjennom asfalt.
00:08:27.196 --> 00:08:33.018 Så det ser jeg i sorggrupper, når menneskene eller deltakerne
00:08:33.018 --> 00:08:38.448 klarer å, den første latteren i ei sorggruppe.
00:08:38.448 --> 00:08:42.230 Da tenker jeg at "Yess!" Nå er vi på rett vei.
00:08:42.230 --> 00:08:47.030 Nå klarer vi å ta i bruk "gledens rom" også.
00:08:47.030 --> 00:08:49.729 Du har også vært engasjert i LEVE, Odd.
00:08:49.729 --> 00:08:51.439 Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
00:08:51.459 --> 00:08:56.916 Og jeg vet du har møtt mange som har mistet sine nære i selvmord.
00:08:56.916 --> 00:08:58.912 Kan du si litt om den sorgen?
00:08:58.912 --> 00:09:04.471 Ja, den sorgen etter selvmord blir ofte mer kompleks og komplisert
00:09:04.471 --> 00:09:06.687 enn etter andre typer dødsfall.
00:09:06.687 --> 00:09:13.574 Og det er fire ord som begynner på S, som jeg kan kjenne igjen hos veldig mange.
00:09:13.574 --> 00:09:14.656 At de sliter med det.
00:09:14.656 --> 00:09:18.687 Det ene er alle spørsmålene. Hvorfor gjorde han det?
00:09:18.687 --> 00:09:24.950 Hva var det som foregikk inni hodet på henne, da hun valgte å avslutte livet?
00:09:24.950 --> 00:09:29.859 Og det er jo spørsmål som man ikke får svar på.
00:09:29.859 --> 00:09:34.476 Det andre er sinne. Enten mot den som gjorde det
00:09:34.476 --> 00:09:39.187 eller mot helsevesenet som ikke passet på den som var innlagt NOTE Paragraph
00:09:39.187 --> 00:09:44.631 eller mot politiet som opptråtte klandreverdig.
00:09:44.631 --> 00:09:46.834 Og så er det jo skyldfølelsen.
00:09:46.834 --> 00:09:52.037 Den, den, den kommer som en ryggmarksrefleks hos de fleste.
00:09:52.037 --> 00:09:57.995 Burde vi ha sett? Hva kunne vi ha gjort? Og den er det mange som må slite med.
00:09:57.995 --> 00:10:02.453 Og så er det også en del som kjenner på skamfølelse.
00:10:02.453 --> 00:10:04.965 Særlig blant den eldre generasjonen.
00:10:04.965 --> 00:10:09.079 Det med å ta livet sitt det er fortsatt skambelagt.
00:10:09.079 --> 00:10:15.503 Og der har jo vi som jobber i kirken, en betydelig del av det ansvaret.
00:10:15.503 --> 00:10:22.717 Fordi det, for 100 år siden, så fikk jo ikke folk som tok livet sitt en kirkelig begravelse.
00:10:22.717 --> 00:10:27.053 Mens i dag, så ser jeg at ungdom de kan snakke om det på en helt annen måte
00:10:27.053 --> 00:10:28.157 og være mer åpen.
00:10:28.157 --> 00:10:38.881 Og jeg tror åpenhet er den beste medisinen for å gå videre i sorgen etter selvmord.
00:10:38.881 --> 00:10:44.015 Ja, det tror jeg du har veldig rett i. Og det ser vi jo og da.
00:10:44.015 --> 00:10:51.099 Og vi kan se det for eksempel i dødsanonser da at det står veldig tydelig at det er et selvmord som har skjedd da.
00:10:51.099 --> 00:10:55.288 For eksempel "han eller hun valgte å forlate oss"
00:10:55.288 --> 00:10:55.928 Ja
00:10:55.928 --> 00:10:58.885 "Eller dette livet ble for vanskelig"
00:10:58.885 --> 00:11:02.213 Ja Ja
00:11:02.213 --> 00:11:05.688 Vi skal runde litt av denne samtalen vår, Odd.
00:11:05.688 --> 00:11:12.902 Og det kurset som vi lager da, det skal være til hjelp for de som skal bistå
00:11:12.902 --> 00:11:18.495 mennesker som mister noen i akutte kriser og ulykker.
00:11:18.495 --> 00:11:21.908 Og med den lange erfaringen du har da,
00:11:21.908 --> 00:11:29.253 kan du gi noen gode råd til de som skal inn i sånne situasjoner og møte
00:11:29.253 --> 00:11:34.224 møte disse menneskene som livet snur så brått for.
00:11:34.224 --> 00:11:41.026 Ja, jeg tenker at jeg må være trygg på meg selv og min rolle.
00:11:41.026 --> 00:11:44.768 Akkurat som flyvertinnen sier under sikkerhetsinstruksen
00:11:44.768 --> 00:11:50.828 "Ta på din egen maske først, så kan du hjelpe de andre"
00:11:50.830 --> 00:11:58.086 Og da bruker jeg å gå inn i mitt eget "sorgens rom" først og kjenne på de følelsene som er der.
00:11:58.086 --> 00:12:02.376 For liksom å stemme instrumentet mitt og så banker jeg på ei dør
00:12:02.376 --> 00:12:08.196 og så besøker jeg mennesker som nå bor i sorgens rom.
00:12:08.196 --> 00:12:10.816 Og så møter jeg dem der.
00:12:10.816 --> 00:12:15.434 Og noen ganger så blir jeg utfordret litt på usikerhet og angst og
00:12:15.434 --> 00:12:21.732 ikke minst hjelpeløsheten. For noen ganger så kan vi jo ikke hjelpe.
00:12:21.732 --> 00:12:27.027 Jeg skulle ønske jeg noen ganger kunne hatt en sprøyte eller en medisin
00:12:27.027 --> 00:12:37.295 som hjelper, men vi har jo bare to øyne og en munn og to ører.
00:12:37.295 --> 00:12:43.075 Men det er kanskje det som trengs. Og to hender til å trøste.
00:12:43.075 --> 00:12:49.228 Altså, det menneskelige nærvær, det tror jeg er det som trengs
00:12:49.228 --> 00:12:52.314 og det er veldig sterkt i seg selv.
00:12:52.314 --> 00:12:57.381 Og så når vi har vært på besøk så kan vi gå ut igjen fra det rommet.
00:12:57.381 --> 00:13:01.121 De menneskene må kanskje bo i "sorgens rom" i lang tid.
00:13:01.121 --> 00:13:04.136 Mens vi kan trekke oss tilbake.
00:13:04.136 --> 00:13:05.516 Men det gjør noe med oss.
00:13:05.516 --> 00:13:09.617 Jeg blir alltid berørt når jeg besøker mennesker.
00:13:09.617 --> 00:13:15.984 Men det å formidle håp om at de skal ikke bo i det rommet resten av livet.
00:13:15.984 --> 00:13:18.631 Det, det tror jeg er viktig.
00:13:18.631 --> 00:13:22.779 For så lenge det er håp, er det liv.
×De fleste mennesker vil i løpet av livet oppleve sorg. Sorgreaksjoner er vanlige dersom man mister en person som står en nær eller opplever andre former for betydelige tap.
Mennesker reagerer ulikt på omfattende tap.
Noen reaksjoner ser man imidlertid ofte.
En sorgprosess vil kunne bidra til å bearbeide tapet.
Umiddelbare reaksjoner
Den første tiden i et sorgforløp reagerer mange med sjokk, opplevelse av uvirkelighet, nummenhet, sterke følelser og tankekaos. Noen er preget av intens gråt, sterk lengsel og smerte. Kroppslige reaksjoner i form av hjertebank, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet er også vanlige.
Reaksjoner over tid
Tiden fra tre til tolv måneder etter dødsfallet er ofte en særlig tung tid. De reaksjoner man kan se over tid er ofte konsentrasjons- og hukommelsesvansker, påtrengende gjenopplevelser av eventuelle dramatiske hendelser knyttet til tapet, søvnforstyrrelser og økt angst. Noen kan også utvikle depresjon. Ved selvmord, drap og dersom foreldre mister barn i brå død, er det ikke uvanlig at etterlatte preges av selvbebreidelse, skyldfølelse og sinne. Etter slike brå og uventede dødsfall er ofte sorgreaksjonene kraftige.
Barn og unge
Barn i sorg er gjerne preget av veksling mellom i det ene øyeblikket å være i sorgen, for så i neste øyeblikk å være opptatt av hverdagslige aktiviteter. De kan ofte uttrykke sin sorg gjennom lek[2] Ungdom har et mønster i sorgen som har likhetstrekk med typiske reaksjoner hos barn, men også av typiske reaksjoner hos voksne. Ofte får ungdom konsentrasjonsproblemer, noe som igjen kan gå ut over prestasjoner på skolen.
Sosiale konsekvenser
Sorgen kan påvirke relasjoner til familie og venner. Noen føler de har mindre kapasitet enn før til å være sosiale. Vanligvis vil de sterkeste sorgreaksjonene dempes over tid, og man retter blikket fremover. Noen erfarer imidlertid at sorgen kan være langvarig og at omgivelsene ikke har forståelse for det. Ved dødsfall er det ofte slik at omgivelsene etter hvert gir mindre oppmerksomhet til den som er i sorg. Mange sørgende kan da føle seg ensomme med sine tanker. Merkedager som bursdager og høytider kan kjennes spesielt vanskelige.
Teoretisk tilnærming til sorg
Tidligere var teorier hvor man så sorgen som en prosess som fulgte bestemte faser rådende. Forskning og klinisk erfaring har i begrenset grad bekreftet slike teorier. For tiden står «tosporsmodellen» for sorg sterkt. Den ser sorgen som en prosess der den som sørger veksler mellom å ha fokus på det som er tapt, men samtidig retter blikket fremover for å gå videre i livet.
![ilustrasjon]({"100":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/100/public/figur1.png?itok=g5n-4Ih1","200":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/200/public/figur1.png?itok=fPyt5Ces","300":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/300/public/figur1.png?itok=FLC2bHtf","500":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/500/public/figur1.png?itok=Xz-Djk9v","750":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/750/public/figur1.png?itok=t0CydvVA","1000":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/1000/public/figur1.png?itok=NK_CJCQC","1250":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/1250/public/figur1.png?itok=qsjRycBe","1500":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/1500/public/figur1.png?itok=YvydA0os","1750":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/1750/public/figur1.png?itok=Pror079Y","2000":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/2000/public/figur1.png?itok=LRraNIGb","2250":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/2250/public/figur1.png?itok=jKH96EXT","2500":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/2500/public/figur1.png?itok=RbqgR9o2","2750":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/2750/public/figur1.png?itok=Cz42zC-Q","3000":"http://kriseteam.helsekompetanse.no/sites/kriseteam.helsekompetanse.no/files/styles/3000/public/figur1.png?itok=x07GVBnv"} "ilustrasjon")