Skyld, skam og sinne

Når krisen rammer (lukket) Filmklipp Egil og Berit_Kap_2-4-6

Skyld- og skamfølelse er vanlig etter en potensielt traumatiserende hendelse. Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort eller ikke gjort, mens skamfølelsen ofte er knyttet til noe man er.

Mange kan føle seg skyldig for en krise som har rammet dem eller deres nærmeste. Dette til tross for at de verken hadde mulighet til å forutsi hva som kom til å skje eller forhindre det. Tanker om ting man har gjort eller unnlatt å gjøre er vanlige i forhold til opplevelsen av skyldfølelse. Overlevelsesskyld kan være en vanlig reaksjon dersom en selv har overlevd og andre har blitt drept.

Mange tenker at de burde ha gjort mer for å redde andre og at andre enn dem hadde fortjent å overleve. Skam er en følelse som er knyttet til opplevelsen av å ha en dårlig side eller å være en dårlig person. Noen som for eksempel er blitt voldtatt eller misbrukt kan føle seg verdiløse som mennesker. I en slik sammenheng er det ofte fokus på den individuelle skammen. For noen mennesker vil imidlertid den sosiale, kollektive skammen være vel så dominerende. Dersom et familiemedlem har utført eller vært utsatt for en hendelse som er skambelagt, vil andre i samme familie også kunne føle skam.

Sinne og hevntanker

Sinne og hevntanker er vanlige reaksjoner etter traumer, særlig hvis disse er forårsaket av mennesker. Sinne kan betraktes som en natulig forsvarsreaksjon når man føler seg angrepet. Det må ikke forveksles med handlinger som handler om å skade andre med hensikt. Noen kan lettere legge hendelsene bak seg og gå videre hvis de ”fullfører” sine, forsvars- og hevnhandlinger i fantasien. Samtidig kan de trygges på at det å utføre dette i fantasien er noe helt annet enn å gjøre det i virkeligheten.