Tekstversjon av filmen
00:00:04.327 --> 00:00:06.596 Samtidig som at det var så vondt fordi han hadde gjort det
00:00:06.596 --> 00:00:10.675 så var jeg sint på han fordi at hvordan i all verden han kunne gjøre det mot oss.
00:00:11.237 --> 00:00:12.928 Han som hadde det så bra.
00:00:15.009 --> 00:00:19.056 Vi har alltid vært en familie som har, ja, holdt mye sammen og
00:00:19.056 --> 00:00:23.546 har kjent litt sånn på, hatt en god følelse da
00:00:23.546 --> 00:00:27.057 Altså hadde en hatt en dårlig følelse så hadde det jo vært noe annet, ikke sant.
00:00:27.057 --> 00:00:30.935 At han hadde slitt med noe og vi hadde visst det.
00:00:30.935 --> 00:00:31.950 Men det gjorde vi jo aldri.
00:00:31.950 --> 00:00:34.266 Og det
00:00:34.266 --> 00:00:36.024 For meg så
00:00:37.839 --> 00:00:41.623 Ja, jeg var nok litt bitter og litt sint.
00:00:43.211 --> 00:00:44.248 Ei stund.
00:00:44.930 --> 00:00:48.210 Jeg klarte ikke å være sint på han, for at han var bare 15 år
00:00:48.210 --> 00:00:52.727 og det var min oppgave som mor å passe på han.
00:00:52.727 --> 00:00:53.936 Så jeg var sint på meg selv.
00:00:53.936 --> 00:00:57.325 For jeg følte at jeg ikke hadde klart å passe ordentlig på han.
00:00:59.117 --> 00:01:02.554 Og så, jeg var sint på det som skjedde.
00:01:03.675 --> 00:01:05.299 Men ikke på han.
00:01:15.335 --> 00:01:18.962 Jeg følte nok at jeg hadde et nært forhold til han
00:01:18.972 --> 00:01:23.497 og det synes jeg er vondt å tenke på at hvorfor kom han ikke til meg.
00:01:23.497 --> 00:01:25.004 Betrodde seg til meg.
00:01:25.004 --> 00:01:30.103 Når vi, ja, hadde et så nært forhold som det vi hadde, synes jeg da.
00:01:33.220 --> 00:01:35.862 Vi skjønte ingenting, at han at det var noe som plaga han.
00:01:35.862 --> 00:01:41.032 Det er klart at nå i ettertid, så, så ser man jo analyserer man jo alt.
00:01:41.032 --> 00:01:43.674 For det er klart han, som alle andre, og særlig ungdom
00:01:43.674 --> 00:01:47.671 kunne jo ha dager hvor han kanskje var litt mutt og
00:01:47.671 --> 00:01:49.497 Han hadde temperement.
00:01:49.497 --> 00:01:52.074 Kunne være sinna.
00:01:52.074 --> 00:01:58.350 Og, og det var helt sånn normal væremåte og reaksjon
00:01:58.350 --> 00:02:00.860 og i hvert fall som ungdom.
00:02:00.860 --> 00:02:02.775 Men nå i etterkant så,
00:02:02.775 --> 00:02:07.116 så blir det jo til at man ser på alle de tingene og tenker at jeg burde jo ha skjønt
00:02:07.116 --> 00:02:15.135 at det, har det noe med det det at han tok livet sitt å gjøre, men
00:02:15.135 --> 00:02:19.401 Nei, det var ingen Vi kunne ikke forstå det.
00:02:20.378 --> 00:02:21.562 I det hele tatt.
00:02:22.228 --> 00:02:25.413 Viste ikke at han hadde det så vondt inni seg.
00:02:31.927 --> 00:02:36.047 Jeg tenker jo at det at man ikke kjenner barna sine godt nok til å
00:02:36.047 --> 00:02:38.620 til at man skal kunne se sånne ting da.
00:02:38.620 --> 00:02:40.770 Men det var faktisk ikke mulig.
00:02:40.770 --> 00:02:42.743 Det var faktisk ikke mulig.
00:02:42.743 --> 00:02:45.542 Jeg snakka jo med Petter bare to timer før.
00:02:45.542 --> 00:02:53.819 Og det plager meg at jeg ikke kunne se noen redsel eller noe i øynene til Petter at han hadde det vondt.
00:02:53.819 --> 00:02:59.617 Derfor så var det helt også utenkelig for meg, at han kunne gjøre noe sånt da.
00:03:01.080 --> 00:03:02.841 Det, det plager meg enda.
00:03:02.841 --> 00:03:06.221 At han, at jeg ikke kunne se det.
00:03:06.992 --> 00:03:12.253 I den senere tid har vi prøvd å si til oss selv at vi kunne ikke oppdage noe
00:03:12.253 --> 00:03:17.881 men det tok lang tid før vi liksom slapp den skyldfølelsen.
00:03:17.881 --> 00:03:22.530 Men vi fikk god hjelp til å prøve å få fjernet den skyldfølelsen og
00:03:22.530 --> 00:03:27.538 av litt av hjelpeapparatet også som, som, som
00:03:27.538 --> 00:03:31.681 kunne plukke fra hverandre hver eneste bit og si at
00:03:31.681 --> 00:03:34.808 "Men det kunne du ikke visst, du kunne ikke sett det."
×Skyld- og skamfølelse er vanlig etter en potensielt traumatiserende hendelse. Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort eller ikke gjort, mens skamfølelsen ofte er knyttet til noe man er.
Mange kan føle seg skyldig for en krise som har rammet dem eller deres nærmeste. Dette til tross for at de verken hadde mulighet til å forutsi hva som kom til å skje eller forhindre det. Tanker om ting man har gjort eller unnlatt å gjøre er vanlige i forhold til opplevelsen av skyldfølelse. Overlevelsesskyld kan være en vanlig reaksjon dersom en selv har overlevd og andre har blitt drept.
Mange tenker at de burde ha gjort mer for å redde andre og at andre enn dem hadde fortjent å overleve. Skam er en følelse som er knyttet til opplevelsen av å ha en dårlig side eller å være en dårlig person. Noen som for eksempel er blitt voldtatt eller misbrukt kan føle seg verdiløse som mennesker. I en slik sammenheng er det ofte fokus på den individuelle skammen. For noen mennesker vil imidlertid den sosiale, kollektive skammen være vel så dominerende. Dersom et familiemedlem har utført eller vært utsatt for en hendelse som er skambelagt, vil andre i samme familie også kunne føle skam.
Sinne og hevntanker
Sinne og hevntanker er vanlige reaksjoner etter traumer, særlig hvis disse er forårsaket av mennesker. Sinne kan betraktes som en natulig forsvarsreaksjon når man føler seg angrepet. Det må ikke forveksles med handlinger som handler om å skade andre med hensikt. Noen kan lettere legge hendelsene bak seg og gå videre hvis de ”fullfører” sine, forsvars- og hevnhandlinger i fantasien. Samtidig kan de trygges på at det å utføre dette i fantasien er noe helt annet enn å gjøre det i virkeligheten.
Kari Dyregrov forteller om skyld og skam hos etterlatte ved brå død.
Hun gir også råd til fagfolk om hvordan kan jobbe med etterlatte om disse temaene.
Refleksjon:
Hvordan kan du jobbe sammen med etterlatte for å redusere opplevelsen av skam og skyld?