Du er her

Organisering

Beredskapsarbeidet i Norge er basert på fire prinsipper 

  • ANSVAR – den virksomhet som har et daglig ansvar har også ansvar for beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste
  • LIKHET – det skal være størst mulig likhet mellom daglig organisering og organisering ved kriser, ulykker og katastrofer
  • NÆRHET – kriser, ulykker og katastrofer skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå (LEON-prinsippet). Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og håndtere den
  • SAMVIRKE - det skal sikres best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering

  • Plan for psykososial oppfølging

    Det psykososiale kriseteamet, eventuelt annen valgt organisering, bør omtales i en egen plan for psykososial oppfølging. Planen må ses i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene. Den bør beskrive hvordan kriseteamet både på selvstendig grunnlag og som et supplement til de ordinære tjenestene kan handle rasjonelt, effektivt og samordnet i en krise- eller katastrofesituasjon. Rutinene nedfelt i planen bør være tydelige og gjennomførbare, slik at de gir foutsigberhet og kan fungere som et verktøy for tjenestene, samarbeidspartnere og andre berørte parter.

    Planen bør inneholde følgende punkter: 

    • Kriseteamets administrative tilknytning.
    • Kriseteamets formål, oppgaver og den enkeltes funksjon i teamet.
    • Oversikt over medlemmene i teamet.
    • Hvilken type hendelser planen omhandler.
    • Informasjon om hvem som kan mobilisere det psykososiale kriseteamet.
    • Intern organisering, herunder finansiering av drift, vaktordning og avlønning.
    • Tilgjengelighet og prinsipper for oppgavefordeling ved større og mindre hendelser.
    • Meldingsrutiner og kontaktpunkt for varsling og liste for videre varsling.
    • Spesifikke tiltak og ansvarslinjer for de enkelte fasene i kriser.
    • Rutiner for samarbeid med øvrige kommunale tjenester og nødetater.
    • Rutiner for innhenting av ekstern ekspertise, inkludert tolk.
    • Rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
    • Rutiner for samarbeid med frivillige organisasjoner.
    • Rutiner for formidling av informasjon og kontakt med media.
    • Rutiner for deltakelse i praktiske øvelser.
    • Rutiner for evaluering og revidering av planen.
  • Ledelse

    Kriseteamets leder må ha tydelige mål for arbeidet for å bidra til god krisehåndtering og gjøre medarbeiderne trygge på egen innsats.

    Kommunens kriseledelse er ofte den samme som kommunens ordinære ledelse. Det er kriseledelsen som treffer strategiske beslutninger på vegne av virksomheten, forvalter ressursene og samarbeider med andre aktører. Noen kommuner finner det hensiktsmessig å skille mellom operativ og administrativ ledelse av det psykososiale kriseteamet. Den administrative lederen for kriseteamet arbeider etter delegert myndighet fra kommunens kriseledelse og koordinerer og fordeler oppgavene i teamet. Ved katastrofer og større hendelser bør leder for kriseteamet være representert i den kommunale kriseledelsen. Når kriseledelsen trer i funksjon, vil lederen av kriseteamet være underordnet denne. Ved mindre hendelser skal leder for kriseteamet rapportere til den kommunale kriseledelsen om status og behov.

  • Kriseteamets sammensetning og fagkompetanse

    Kriseteamet må være sammensatt av ulike fagfolk slik at man tilfredsstiller kravene til rask og faglig forsvarlig oppfølging. Det bør ha faste medlemmer som innkalles etter behov. Kriseteamet må ha helse- og barnefaglig kompetanse. I tillegg bør man sikre mangfoldskompetanse i kriseteamet for å sørge for likeverdig ivaretakelse av alle innbyggere, uavhengig av etnisitet og kultur. Det er spesielt viktig å ta hensyn til kulturelle forskjeller når de berørte er fra minoritetskulturer.[19] Noen kriseteam har en avklart vaktordning og telefonvakt døgnet rundt med kort responstid og tilhørende avlønning.

    Sentrale fagpersoner i et kriseteam

    • lege/kommunelege
    • psykiatrisk sykepleier
    • psykolog/psykiater
    • helsesøster
    • sosionom
    • representant fra barnevern
    • representant fra PP–tjenesten
    • representant fra skoleverket
    • politi/lensmann
    • prest/diakon

Refleksjon
Hvordan er kriseteamet du tilhører organisert i forhold til de anbefalinger som gis her?

Er det behov for å gjøre noen endringer?