Sentrale prinsipper for intervensjon^[8]

•   Skape trygghet og dempe uro

  Den kroppslige aktiveringen mennesker kan oppleve under kriser, ulykker og katastrofer er nært forbundet med sterkere dannelse av minner. Tidlig demping av uro og aktivering kan gi mindre plager i ettertid^[9]

  Når barn er involvert, kan familien ha behov for rådgivning fra personer med barnefaglig kompetanse for å sikre trygghet og berolige barna.

•   Bidra til mestring, samhørighet og håp

  Mennesker som har vært utsatt for ekstreme taps- eller stressbelastnigner er ofte overfølsomme for situasjoner der de selv ikke har kontroll. Tro på egen mestring, hjelp og støtte fra eget sosialt nettverk er for noen kriserammede tilstrekkelig for å gi en opplevelse av kontroll over egen situasjon. Noen ønsker ikke profesjonell støtte eller hjelp.

  Aktivitet, retur til arbeid eller deltakelse i opprydning og gjenreisning av ødelagte materielle ting, kan hjelpe noen mennesker til å se framover og reetablere håp. Mobilisering av samhørighet og håp skjer best gjennom aktiviteter der mennesker kjenner fellesskap og samhold. Ritualer har viktige funksjoner med hensyn til samhørighet og håp. De kan virke styrkende på fellesskapet. Fagpersoner kan finne ut hvilke ritualer som er aktuelle og legge til rette for disse. Barns involvering i ritualer bør planlegges slik at de får tilstrekkelig informasjon før deltakelse, samt god støtte under og i etterkant av gjennomførte ritualer. Ritualene rundt død og begravelse kan variere mye blant annet avhengig av religiøs tilhørighet. Begravelsesbyråer i landets store byer har kompetanse på begravelsesritualer for minoritetskulturer.^[10]

  Fagpersoner kan formidle selvhjelpsmetoder og gi råd som hjelper til å regulere egner tanker, følelser, atferd og aktivering. Dette kan også øke troen på at man kan påvirke sin egen situasjon. Eksempler på dette kan være avspenningsteknikker, eller teknikker for å avlede og dempe plagsomme tanker.

•   Ivaretakelse av brukermedvirkning

  Etterlatte ønsker^[11]

  • tidlig og koordinert hjelp
  • et bredspekteret hjelpetilbud som blir tilbudt dem
  • et hjelpetilbud som gjentas
  • hjelp som er til stede over tid
  • kontakt med andre i samme situasjon
  • kontinuitet blant hjelperne

  Psykososial oppfølging bør være fleksibel, tilpasset de rammedes behov og den bør ha et familieperspektiv. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet.

  I akuttfasen kan det være utfordrende for de rammede å foreta rasjonelle valg. Da kan det være behov for at andre står for valg og beslutninger. Likevel skal den enkeltes rett til brukermedvirkning ivaretas. Det betyr at lydhørhet for deres erfaringer og behov legges til grunn for beslutninger og utforming av tjenestetilbud. Brukermedvirkning har også en egenverdi ved at mennekser som mottar hjelp på egne premisser opplever å bli sett, respektert og erfarer å få styre over viktige deler av eget liv.

  Brukermedvirkning forutsetter også tilstrekkelig informasjon. Informasjon bør gis i en dialogsituasjon hvor den rammede får mulighet til å stille spørsmål. Personer i krise kan ha utfordringer med å huske informasjon. Muntlig informasjon bør også gis i skriftlig form eller gjentas på et senere tidspunkt.

•   Aktiv bruk av sosiale nettverk

  Det offentlige tilbudet om psykososial oppfølging må ikke overta oppgaver og støttefunksjoner som det ordinære sosiale nettverket, selvhjelpsgrupper og støttegrupper kan ha. Nettverkssøtte er av stor betydning og kan fylle andre behov enn det offentlige tibudet.