De fleste mennesker vil oppleve hendelser som utfordrer deres mestringsstrategier. Vi vil her omtale noen hendelser som kan være spesielt utfordrende å erfare. 

•   Brå død
  • Uventet barnedød
  • Drap
  • Selvmord

  RVTS - Kari Dyregrov - Brå og uventet barnedød

   Tekstversjon av filmen

  Tekstversjon av filmen

  Hvordan vil du beskrive de umiddelbare reaksjonene etter et selvmord?

  De umiddelbare reaksjonene er total uvirkelighetsopplevelse, det vi kaller sjokkreaksjoner med skjelving, hjertebank, kvalme, «frysebyer» og svimmelhet, og ikke sjelden en endret tidsopplevelse.

  Etter selvmord vil mange oppleve de samme akutte reaksjonene som etter andre former for plutselige og uventedede dødsfall.

  Mange etterlatte forteller om et tankeras av ulike tanker som farer rundt i hodet.

  Hva nå?

  Hvordan skal dette gå?

  Det blir mye å forholde seg til på en gang, og alt synes kaotisk og uoversiktlig.

  Andre husker knapt noe fra denne tidsperioden.

  Ikke sjeldent oppleves selvbebreidelse og skyldfølelse, tanker om hva man kunne ha gjort og sagt annerledes slik at selvmordet kunne vært forhindret, og det kan kverne nesten uten stopp.

  Mange grubler over eller leter etter en hensikt og en mening med det som skjedde.

  Noen ganger er etterlatte opptatt av om det er en straff for noe som ble sagt eller gjort og som avdøde har svart på med denne handlingen.

  For noen, for eksempel foreldre eller partnere, representerer derfor selvmordet den ultimate avvisning.

  Forskning på etterlattebrev viser at selvmord sjeldent er ment som hevn, men det er likevel vanlig at etterlatte kan føle det.

  Det er viktig å respektere at det ofte vil komme en slik selvransakelsesperiode like etter et selvmord og at den må få gå sin gang.

  Samtidig bør intervensjonen overfor etterlate være slik at den forebygger en utvikling av den akutte reaksjonen til en mer eller mindre kronisk belastningstilstand.

  For de fleste oppleves selvmordet umiddelbart som uventet, som lyn fra klar himmel.

  Men dersom de sammen med en fagperson gjennomgår hva som har skjedd i tiden forut, så ser en ofte at det har vært signaler om et selvmord.

  Noen etterlatte kan også føle en form for umiddelbar lettelse ved et selvmord.

  For eksempel når avdøde over lang tid har hatt så store belastninger at en avslutning på livet har vært sterkt ønsket av han eller henne.

  Det er derfor viktig at de som møter etterlatte ved selvmord er åpen for at etterlatte kan ha slike følelser også og at de kan snakke om det.

  Hvilke utfordringer og reaksjoner kan de etterlatte oppleve på lang sikt?

  Etterreaksjonene består av savn, lengsel, smerte, selvbebreidelse eller bebreidelse, og ikke minst skyldfølelse.

  Gjenopplevelse og fantasier rundt det som skjedde; hvordan vedkommende tok livet sitt, søvnforstyrrelser, angst, sårbarhet, konsentrasjons- og hukommelsesvansker sinne, irritasjon, kroppslige plager, økt sykdom og kompliserte sorgreaksjoner kan være etterreaksjoner.

  Videre ser man nokså ofte utfordringer i familien eller i parforholdet og rundt kommunikasjon i familien, i forhold til gjenlevende barn, i forhold til nærhet og seksualitet i parforholdet, og i forhold til foreldres omsorgskapasitet.

  Man ser også eksistensielle utfordringer hvor de etterlatte kan lure på meningen med livet, og oppleve en form for utrygghet i kjølvannet av et selvmord.

  Videre er det utfordringer i forhold til sosiale nettverk ved at en endrer seg, skifter ut, eller eventuelt isolerer seg fra venner og familie.

  Det kriseteamene skal være spesielt oppmerksomme på er det selvpåførte og den ultimate avvisningen som etterlatte kan kjenne sterkt på.

  Spørsmål om «hvorfor» fortsetter ofte å ri de fleste nære etterlatte.

  De kan også føle stigma og oppleve at dette er synd eller skam.

  Hvorvidt det finnes en avskjedsmelding eller ikke kan være viktig for de gjenlevende.

  Hvordan var det siste møtet?

  Var det vondt og konfliktpreget, eller var det ikke?

  Hvorvidt der er selvbebreidelse og skyld vil også være avgjørende for hvordan en familie kan takle et selvmord.

  Samtidig skal vi være oppmerksomme på at skyldfølelse kan ha en læringsfunksjon og også henge sammen med det vi kaller posttraumatisk vekst.

  ×

    Å miste et barn er kanskje den største katastrofen som kan ramme et menneske. At et barn dør er meningsløst, gjør forferdelig vondt og er helt uvirkelig. Barn skal ikke dø. Timer og dager i kaos og sjokk vil komme - drømmer og forventninger er brått blitt knust. Dødsfallet markerer begynnelsen på en smertefull tid der tomhet, sinne og savn er vanlige følelser^[4]

  Drap kan gi mer kompliserte reaksjoner og ettervirkninger enn andre former for brå død. Det er flere forhold som gjør drap spesielt og skiller denne formen for død fra andre brå og uventede dødsfall. I artikkelen "Når et familiemedlem myrdes" trekker Atle Dyregrov fram noen sentrale faktorer.^[5]

  • Dødsfallet er forvoldt av et annet menneske.
  • Rammen rundt er ofte dramatisk, med stort oppbud av politi, amublanse og presse.
  • Ved mange drap kjente gjerningsperson og offer hverandre fra før. Dette kan gi økt grad av selvbebreidelse, skyldfølelse og hat.
  • Ofte har etterlatte vært vitne til drapet eller funnet den døde.
  • Etterlatte som ikke var tilstede ved hendelsen kan få fantasier om hvordan det hendte og hvordan det må ha vært for den døde.
  • Dersom en partner har drept en annen og de har barn som må ivaretas, kan det oppstå konflikter mellom familier.
  • Ved drap er det flere involverte familier og nettverk som kan ha sterke reaksjoner og trenge oppfølging.
  • Drap vekker stor interesse fra media. Etterlatte kan oppleve detaljerte mediebeskrivelser og spekulasjoner som belastende og krenkende. De kan også oppleve press fra media om å la seg intervjue om saken.
  • Rettsprosessen kan være lang og smertefull. Noen får ”utsatt” deler av sin sorg til etter at hele rettsprosessen er ferdig, mens andre opplever hver rettsomgang som om de må gå tilbake til start.
  • Etterlatte kan oppleve straffen gjerningspersonen får som dypt urettferdig, dersom den er kortvarig eller at personen ikke blir dømt til fengelsstraff. Dersom gjerningspersonen kan treffes på gata etter kort tid, vil dette kunne være en belastning for de etterlatte.

   

  RVTS - Kari Dyregrov - Reaksjoner etter selvmord

   Tekstversjon av filmen

  Tekstversjon av filmen

  00:00:03.528 --> 00:00:06.383 Hvordan vil du beskrive de umiddelbare reaksjonene

  00:00:06.383 --> 00:00:07.747 etter et selvmord?

  00:00:08.539 --> 00:00:13.020 De umiddelbare reaksjonene er total uvirkelighetsopplevelse,

  00:00:13.020 --> 00:00:14.881 det vi kaller sjokkreaksjoner

  00:00:14.905 --> 00:00:16.743 med skjelving, hjertebank,

  00:00:17.376 --> 00:00:20.118 kvalme, «frysebyer» og svimmelhet,

  00:00:20.349 --> 00:00:23.630 og ikke sjelden en endret tidsopplevelse.

  00:00:23.766 --> 00:00:27.776 Etter selvmord vil mange oppleve de samme akutte reaksjonene

  00:00:27.784 --> 00:00:31.258 som etter andre former for plutselige og uventedede dødsfall.

  00:00:31.517 --> 00:00:36.509 Mange etterlatte forteller om et tankeras av ulike tanker

  00:00:36.532 --> 00:00:38.365 som farer rundt i hodet.

  00:00:38.971 --> 00:00:39.987 Hva nå?

  00:00:39.995 --> 00:00:41.749 Hvordan skal dette gå?

  00:00:41.981 --> 00:00:44.677 Det blir mye å forholde seg til på en gang,

  00:00:44.690 --> 00:00:47.922 og alt synes kaotisk og uoversiktlig.

  00:00:48.462 --> 00:00:52.421 Andre husker knapt noe fra denne tidsperioden.

  00:00:52.926 --> 00:00:56.970 Ikke sjeldent oppleves selvbebreidelse og skyldfølelse,

  00:00:57.234 --> 00:01:01.589 tanker om hva man kunne ha gjort og sagt annerledes

  00:01:01.613 --> 00:01:03.972 slik at selvmordet kunne vært forhindret,

  00:01:03.987 --> 00:01:06.645 og det kan kverne nesten uten stopp.

  00:01:06.997 --> 00:01:10.723 Mange grubler over eller leter etter en hensikt

  00:01:10.740 --> 00:01:12.742 og en mening med det som skjedde.

  00:01:12.972 --> 00:01:17.244 Noen ganger er etterlatte opptatt av om det er en straff

  00:01:17.260 --> 00:01:21.505 for noe som ble sagt eller gjort og som avdøde har svart på

  00:01:21.521 --> 00:01:23.504 med denne handlingen.

  00:01:23.744 --> 00:01:27.224 For noen, for eksempel foreldre eller partnere,

  00:01:27.247 --> 00:01:31.617 representerer derfor selvmordet den ultimate avvisning.

  00:01:31.978 --> 00:01:37.241 Forskning på etterlattebrev viser at selvmord sjeldent er ment som hevn,

  00:01:37.258 --> 00:01:41.285 men det er likevel vanlig at etterlatte kan føle det.

  00:01:42.261 --> 00:01:47.381 Det er viktig å respektere at det ofte vil komme en slik selvransakelsesperiode

  00:01:47.399 --> 00:01:51.835 like etter et selvmord og at den må få gå sin gang.

  00:01:52.251 --> 00:01:56.848 Samtidig bør intervensjonen overfor etterlate være slik at den forebygger

  00:01:56.858 --> 00:01:59.389 en utvikling av den akutte reaksjonen

  00:01:59.413 --> 00:02:03.360 til en mer eller mindre kronisk belastningstilstand.

  00:02:03.504 --> 00:02:07.583 For de fleste oppleves selvmordet umiddelbart som uventet,

  00:02:07.583 --> 00:02:09.500 som lyn fra klar himmel.

  00:02:09.718 --> 00:02:13.507 Men dersom de sammen med en fagperson gjennomgår

  00:02:13.515 --> 00:02:15.921 hva som har skjedd i tiden forut,

  00:02:15.936 --> 00:02:20.241 så ser en ofte at det har vært signaler om et selvmord.

  00:02:20.737 --> 00:02:24.264 Noen etterlatte kan også føle en form for umiddelbar lettelse

  00:02:24.280 --> 00:02:25.500 ved et selvmord.

  00:02:25.516 --> 00:02:29.745 For eksempel når avdøde over lang tid har hatt så store belastninger

  00:02:29.753 --> 00:02:34.233 at en avslutning på livet har vært sterkt ønsket av han eller henne.

  00:02:34.772 --> 00:02:37.977 Det er derfor viktig at de som møter etterlatte ved selvmord

  00:02:37.994 --> 00:02:42.256 er åpen for at etterlatte kan ha slike følelser også

  00:02:42.271 --> 00:02:43.961 og at de kan snakke om det.

  00:02:45.273 --> 00:02:49.777 Hvilke utfordringer og reaksjoner kan de etterlatte oppleve på lang sikt?

  00:02:51.623 --> 00:02:56.020 Etterreaksjonene består av savn, lengsel, smerte,

  00:02:56.020 --> 00:02:58.741 selvbebreidelse eller bebreidelse,

  00:02:58.757 --> 00:03:01.142 og ikke minst skyldfølelse.

  00:03:01.389 --> 00:03:05.248 Gjenopplevelse og fantasier rundt det som skjedde;

  00:03:05.265 --> 00:03:07.507 hvordan vedkommende tok livet sitt,

  00:03:07.524 --> 00:03:10.991 søvnforstyrrelser, angst, sårbarhet,

  00:03:11.231 --> 00:03:13.926 konsentrasjons- og hukommelsesvansker

  00:03:14.951 --> 00:03:18.822 sinne, irritasjon, kroppslige plager,

  00:03:19.118 --> 00:03:22.502 økt sykdom og kompliserte sorgreaksjoner

  00:03:22.511 --> 00:03:25.134 kan være etterreaksjoner.

  00:03:25.368 --> 00:03:30.774 Videre ser man nokså ofte utfordringer i familien eller i parforholdet

  00:03:31.540 --> 00:03:33.590 og rundt kommunikasjon i familien,

  00:03:34.620 --> 00:03:37.174 i forhold til gjenlevende barn,

  00:03:37.198 --> 00:03:40.518 i forhold til nærhet og seksualitet i parforholdet,

  00:03:40.527 --> 00:03:44.047 og i forhold til foreldres omsorgskapasitet.

  00:03:44.570 --> 00:03:48.764 Man ser også eksistensielle utfordringer

  00:03:48.784 --> 00:03:51.973 hvor de etterlatte kan lure på meningen med livet,

  00:03:51.997 --> 00:03:57.111 og oppleve en form for utrygghet i kjølvannet av et selvmord.

  00:03:57.624 --> 00:04:01.497 Videre er det utfordringer i forhold til sosiale nettverk

  00:04:01.522 --> 00:04:03.617 ved at en endrer seg,

  00:04:03.633 --> 00:04:08.512 skifter ut, eller eventuelt isolerer seg fra venner og familie.

  00:04:09.114 --> 00:04:12.491 Det kriseteamene skal være spesielt oppmerksomme på

  00:04:12.515 --> 00:04:16.490 er det selvpåførte og den ultimate avvisningen

  00:04:16.507 --> 00:04:19.980 som etterlatte kan kjenne sterkt på.

  00:04:20.994 --> 00:04:26.491 Spørsmål om «hvorfor» fortsetter ofte å ri de fleste nære etterlatte.

  00:04:26.747 --> 00:04:32.347 De kan også føle stigma og oppleve at dette er synd eller skam.

  00:04:32.877 --> 00:04:35.479 Hvorvidt det finnes en avskjedsmelding eller ikke

  00:04:35.504 --> 00:04:38.320 kan være viktig for de gjenlevende.

  00:04:38.496 --> 00:04:40.608 Hvordan var det siste møtet?

  00:04:40.857 --> 00:04:44.450 Var det vondt og konfliktpreget, eller var det ikke?

  00:04:44.742 --> 00:04:48.954 Hvorvidt der er selvbebreidelse og skyld vil også være avgjørende

  00:04:48.970 --> 00:04:51.952 for hvordan en familie kan takle et selvmord.

  00:04:52.200 --> 00:04:55.436 Samtidig skal vi være oppmerksomme på

  00:04:55.452 --> 00:04:58.494 at skyldfølelse kan ha en læringsfunksjon

  00:04:58.510 --> 00:05:03.120 og også henge sammen med det vi kaller posttraumatisk vekst.

  ×

   

  Kari Dyregrov forteller om vanlige reaksjoner etter selvmord. Veilederen "Etter selvmordet" gir anbefalinger til hvordan etterlatte ved selvmord bør ivaretas av hjelpeapparatet.

  Holdninger til selvmord

  Selvmord har gjennom århundrer blitt sett på som en dødssynd og vært sterkt tabubelagt. Pårørende har ofte blitt stigmatisert. Den enkelte etterlattes opplevelse av selvmordet vil derfor være påvirket av holdninger til selvmord i vedkommedes sosiale omgivelser. Selv om det er mer åpenhet rundt selvmord i dag, er stigma-, skyld- og skamfølelsen fortsatt et fremtredende problem for etterlatte ved selvmord og en kompliserende faktor i bearbeidelse av sorgen.

  Samfunnets syn på selvmord preger ikke bare de etterlatte, men også hjelpernes holdninger. De kan påvirke hvilke følelser en har i forhold til selvmord, hva en tenker om handlingen og dermed hvordan en møter etterlatte.

  REFLEKSJON

  • Hvilke holdninger har du til selvmord og hva kan ha vært med på å påvirke disse?
  • Ser du noen utfordringer i ditt lokalmiljø med hensyn til holdninger til selvmord som kan få konsekvenser for etterlatte?
•   Vold og seksuelle overgrep

  child-1152327_640.jpg

  

  Alvorlig vold og seksuelle overgrep vil alltid innebære en krise for de som rammes. På lik linje med andre kriser kan vold og overgrep oppleves truende mot egen eller andres integritet og gi betydelige etterreaksjoner. Behov for oppfølging over tid må alltid vurderes nøye, særlig gjelder dette barn og unge.

  Omtrent åtte prosent av kvinner og to prosent av menn har opplevd alvorlig fysisk vold fra sin partner en eller annen gang i livet. Foreldre undervurderer gjerne hvor mye barna har fått med seg av det som har skjedd i situasjoner der det har vært vold mellom foreldre.^[6]

  Ofte vet barna i familien om voldsepisodene, selv når de ikke har vært direkte til stede under hendelsen. Omtrent ni prosent av alle barn har opplevd alvorlig fysisk vold fra en forelder. Forekomsten er høyere i familier med dårlig økonomi eller alkoholproblemer.

  Vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner kan forekomme som enkeltstående hendelser. Det er imidlertid ikke uvanlig at alvorlige hendelser inngår som en del av et gjentakende mønster, der ulike former for enten psykisk vold, fysisk vold, seksuelle overgrep, eller omsorgssvikt for barn kan forekomme samtidig. Personer som har opplevd vold eller seksuelle overgrep kan derfor ha sterkere og mer komplekse reaksjoner etter en ny potensielt traumatiserende hendelse. Dette betyr også at mange vil ha behov for langvarig oppfølging i etterkant.

   

•   Katastrofer

  accident-1128236_640.jpg

  

  En katastrofesituasjon er ofte preget av kaos og manglende oversikt i startfasen. I den akutte katastrofehåndteringen vil de rammede som er på katastrofestedet og tilfeldig forbipasserende kunne være en viktig ressurs, i tillegg til profesjonelle aktører. Uskadde rammede vil ofte hjelpe skadde i sikkerhet og gi førstehjelp. En nabo plukker opp spaden og begynner å grave ut de som har blitt tatt i et skred. Sivile personer kjører ut i båten sin og hjelper ungdom opp av vannet og bringer dem til trygghet. Lokalsamfunnets evne til selvorganisering kan spille en avgjørende rolle i en akutt katastrofesituasjon^[7]

  Katastrofen vil ofte innebære mange nye og ukjente elementer som må håndteres. Beslutninger må noen ganger tas basert på mangelfull informasjon. Ofte vil antall rammede med behov for hjelp overskride tilgjengelige ressurser lokalt. På bakgrunn av at katastrofer ofte har et betydelig omfang må det gjøres prioriteringer i forhold til hvem som skal hjelpes først.

  Reaksjoner etter katastrofer

  De rammede og berørtes umiddelbare reaksjoner etter en katastrofe er stort sett lik umiddelbare reaksjoner etter andre kriser og ulykker. Det man imidlertid ser, er at katastrofer utført av mennesker og som tillegges høy grad av menneskelig ansvar, ser ut til å øke risikoen for at rammede og berørte sliter over lang tid etterpå. Vanlige problemer er vanskeligheter i relasjon til andre mennesker, tillitstap, aggresjon, utvikling av psykiske skader og traumatisering.