Du er her

Grunnleggende reaksjoner og atferd i kriser

I situasjoner som oppleves truende og farlige vil mennesker erfare at de handler og reagerer mer eller mindre ubevisst. Disse reaksjonene er medfødt atferd som har til hensikt å beskytte mot potensielle farer.

Mange som har opplevd kriser, ulykker og katastrofer vil i ettertid kunne gruble over sine egne måter å reagere og handle på.

Under finner du nærmere beskrivelse av vanlige reaksjoner i krisesituasjoner.

  • Orienteringsresponsen aktiveres

    Farlige situasjoner kan oppstå uten forvarsel. Ofte kan man tidlig i en truende situasjon fange opp signal på mulig fare. Orienteringsresponsen vil da automatisk aktiveres. Sansene skjerpes og man prøver å finne ut av hvor faren kommer fra og hva den innebærer. Kroppen blir aktivert. Dersom situasjonen ikke er farlig, vil kroppen roe seg ned igjen. Dersom det viser seg at situasjonen er farlig, blir kroppen ytterligere aktivert for å kunne håndtere situasjonen.

  • Sosial håndtering av situasjonen

    Mennesker prøver ofte å håndtere situasjonen sosialt, for eksempel ved hjelp av samtale eller ved å være medgjørlig. Denne reaksjonen er delvis viljestyrt og delvis styrt av instinkter. I mange tilfeller kan det medføre at en unngår, overlever eller minimerer skade.

  • Kamp og/eller flukt

    Dersom reaksjonene overfor ikke fungerer eller situasjonen oppfattes som for truende, vil de fleste flykte eller kjempe. Noen har oppleved at beina plutselig begynte å løpe før de fikk tenkt seg om, andre at de fikk uante krefter eller at de slo fra seg og gjorde motstand. Barn reagerer ofte med å søke beskyttelse hos en omsorgsperson.

    I hvilken grad man reagerer med kamp eller flukt, påvirkes av mange faktorer. Dette kan for eksempel være hva som var mulig i situasjonen, egen styrke og hurtighet i forhold til trusselen, og tidligere lært atferd i lignende situasjoner. Dersom en tidligere har opplevd at enten det å kjempe imot eller flykte har vært umulig eller farlig, kan det godt hende at kroppen automatisk reagerer med det andre alternativet.

  • "Stiv av skrekk"  

    Dersom flukt eller kamp ikke er mulig, vil mange reagere med å bli handlingslammet for å overleve. Dette er en ikke-viljestyrt reaksjon, og kan vise seg i ulik grad. Man kan reagere med å bli veldig passiv, klamrende eller underkastende. I noen tilfeller kan muskulaturen i armer og ben bli lammet, slik at man ikke klarer å bevege seg. Aktiveringsnivået i kroppen er likevel høyt. Dette er en viktig overlevelsesreaksjon, og kan i mange tilfeller være avgjørende for å komme fra en situasjon med livet i behold. Dersom man blir fysisk angrepet i denne tilstanden kjenner en mindre smerte. Blir trusselen overveldende nok, kan man besvime.

  • Total overgivelse

    Dersom ingen av de ovennevnte responsene fungerer kan den siste strategien være "total overgivelse". Da mister musklene spenning, man opplever nummenhet og hjerteraten går ned. Dersom trusselen oppleves svært overveldende, kan man besvime. En person i denne tilstanden fremstår gjerne som "fjern", avflatet eller likegyldig.

  • "Å bli kvitt" aktivert energi 

    Uansett hvordan man reagerer i en farlig situasjon, vil kroppen aktivere mye energi. Menneskekroppen vil kvitte seg med denne energien når det farlige er over. Da erfarer man at aktiveringsnivået reduseres. Dette kan for eksempel skje gjennom at kroppen skjelver og man puster godt ut, noe som også kan bidra til å redusere risikoen for å bli traumatisert. Hvis dette ikke skjer og energien blir sittende fast i kroppen kan risikoen for å bli traumatisert og få kroppslige smerter og plager øke.