Du er her

Flyktninger og asylsøkere

Flyktninger og asylsøkere skal følges opp av lokalt støtteapparat og helsetjeneste på lik linje med andre innbyggere. For å sikre god og likeverdig oppfølging må kulturelle forskjeller ivaretas. De har ofte opplevd mange traumatiske hendelser gjennom livet.I tillegg vil tro- og livssyn, samt uttrykk for og håndtering av sorg variere. Dette, kombinert med en krevende livssituasjon i tvungen eksil gjør at flyktninger og asylsøkere kan ha redusert evne til å mestre nye kriser.

Kriseteamet må kjenne til og kunne bekrefte kompleksiteten i flyktninger og asylsøkeres livssituasjon som beskrevet under hendelser og reaksjoner. Veileder om helsetjenestetilbud for flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, kan være et nyttig verktøy i planlegging av det psykososiale tilbudet[17]

Områder det er viktig å være oppmerksom på

  • Praktisk hjelp og sosial støtte

    Mange asylsøkere og flyktninger har ikke et fungerende nettverk i Norge. De kan derfor ha ekstra behov for profesjonelle hjelpere. Vær oppmerksom på behov for ivaretakelse av barn dersom foreldrene trenger støtte til dette.

    Asylsøkere og en del flyktninger kan ha dårlig økonomi og liten kunnskap om hjelpetilbud i Norge. I en krisesituasjon kan de ha større behov for materiell og praktisk hjelp enn andre.

  • Informasjon

    Personer med innvandrerbakgrunn kan ha liten kunnskap om rettigheter til helse- og omsorgstjenester. Det kan være behov for tilpasset informasjon.

    Det er viktig å hjelpe asylsøkere og flyktninger til å få informasjon og nyheter på sitt eget språk. Samtidig kan det være belastende og retraumatiserende å se for mye på nyheter fra hjemlandet. Mange kan trenge hjelp til å begrense dette og fokusere på aktiviteter som gir dem en pause.

  • Behov for et minnesmerke eller tilrettelagte sørgeritualer

    Hvis mennesker ikke har en grav å gå til eller har mulighet til å sørge sammen med sine kjære, kan de ha behov for hjelp til hvordan de kan håndtere sorgen. Det blir viktig å snakke om hvordan de kan skape sine egne ritualer. Mange kan også lettere sørge hvis de lager seg et alternativt symbol til en grav. For eksempel kan det være et sted i naturen de kan besøke for å ”møte” den som er død, eller en gjenstand som minner om den de er glad i.

    Noen har behov for å snakke om mulige ritualer. Andre har behov for tilrettelegging for å kunne gjennomføre ritualene og noen har behov for å ha noen sammen med seg når de utfører dem. Dersom det eksisterer et fellesskap for de berørtes livssyn eller trossamfunn i nærmiljøet, vil det ofte være nærliggende for mange å benytte disse. De fleste store sykehus og og begravelsesbyrå har kunnskap om ulike ritualer i forbindelse med død og vil kunne være behjelpelig med å få gjennomført gode seremonier. Også her er det viktig å ta utgangspunkt i hva den enkelte mener vil være viktig og riktig i forhold til hvilke ritualer som skal utføres.[18]

  • Retraumatisering

    Kriseteam bør være oppmerksom på mulige tilbakefall hos mennesker som har vært utsatt for store belastninger før ankomst til Norge. Det er viktig å opprette kontakt relevant behandlingstilbud ved behov.

  • Tolk

    For å sikre god informasjon og kommunikasjon må det benyttes tolk når fagpersoner og de berørte snakker ulike språk. Rutiner for sikring av kommunikasjon, vurdering av tolkebehov og bestlling av kvalifisert tolk skal inngå i kommunens beredskapsplan for helse- og sosialberedskap[17]

    Barn eller familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.

     

    Ansvarsforhold og samarbeid når krisen, ulykken eller katastrofen har skjedd i hjemlandet

    • få oversikt over personer i kommunen fra det aktuelle katastroferammede området
    • samarbeid med tjenester til flyktninger og innvandrere, helsetjenesten, skole, barnehage, asylmottakenes ledelse, ledelse ved omsorgssenter og omsorgsboliger for enslige mindreårige
    • ta kontakt med egne ressursmiljøer for innvandrere/flyktninger (støttesentra, foreninger) for:
      • eventuell bistand til å etablere et åpent møtested. Informasjon til støttepersonene om de ulike hjelpetiltakene
      • å vurdere behov for telefonordninger og tilgang til internett
      • å mobilisere ressurspersoner for eksempel mennesker med helsefaglig bakgrunn for å være kontaktpersoner i eget minoritetsmiljø
    • husk å vurdere behov for tolk (se punkt om tolk i rullegardinen)