Tekstversjon av filmen
00:00:06.627 --> 00:00:10.947 For oss så var det viktig å få snakka sammen om det.
00:00:10.947 --> 00:00:13.440 For vi snakka med alle om det, egentlig.
00:00:13.440 --> 00:00:17.136 Det var åpent hus her etter at han ble borte og
00:00:17.136 --> 00:00:19.062 og klassen hans var her.
00:00:19.062 --> 00:00:23.124 Mange var så redd for at de visste ikke hva de skulle si og
00:00:23.124 --> 00:00:28.308 Vi sa: "dere trenger ikke si noenting, det er bare å komme. Vær hos oss."
00:00:28.308 --> 00:00:32.773 Nå også i dag, så er det sånn at nei, vi snakker om noe annet liksom.
00:00:32.773 --> 00:00:35.970 Men for oss så er ikke det noe tema.
00:00:35.970 --> 00:00:39.393 Vi vil gjerne snakke om Petter.
00:00:39.393 --> 00:00:44.625 Men vi snakka veldig mye om hvordan vi skulle komme oss videre da.
00:00:44.625 --> 00:00:49.066 Hva vi skulle gjøre for å bli kvitt noe av smerten.
00:00:49.066 --> 00:00:52.258 "Det var ikke så mange ganger, jeg så Petter uten et smil om munnen."
00:00:54.553 --> 00:00:59.391 Vi så på bilder og vi hørte på musikk.
00:00:59.391 --> 00:01:01.043 Det var veldig godt.
00:01:02.506 --> 00:01:05.220 Og det, jeg tror det også er en bearbeiding.
00:01:06.003 --> 00:01:10.289 For hvis du låser deg helt inne så får du det mye verre, altså.
00:01:10.289 --> 00:01:13.529 Det var viktig for oss at det skulle være lov til å snakke om alt
00:01:13.529 --> 00:01:20.842 og Stine og Jonas fortalte at de følte seg litt tilsidesatt den første tida
00:01:20.842 --> 00:01:24.056 og veldig mye fokus på Petter.
00:01:24.056 --> 00:01:30.904 Jeg tror det var veldig skremmende for dem å se den tilstanden vi var i.
00:01:30.904 --> 00:01:38.830 For det at vi som forledre har alltid vært for dem trygge personer
00:01:38.830 --> 00:01:44.253 og den dagen så, så Jonas har sagt det etterpå at
00:01:44.253 --> 00:01:49.057 "Du var så glad, mamma, men plutselig så var du ikke deg selv."
00:01:49.057 --> 00:01:52.913 "Du, du var ikke mamma lenger."
00:01:52.913 --> 00:01:56.058 Så det ble en veldig stor utrygghet for dem og.
00:02:00.358 --> 00:02:04.602 Den første tida så var alt vondt.
00:02:04.602 --> 00:02:08.370 Alle de gode minnene, var også veldig, veldig vondt.
00:02:08.370 --> 00:02:11.044 Jeg tenkte, skal det bli vondt hele livet.
00:02:11.044 --> 00:02:15.896 Alt det gode vi hadde med Petter, skal det bli vondt.
00:02:15.896 --> 00:02:24.455 Men, etter hvert, nå så, har det vært viktig å ta vare på de gode minnene.
00:02:24.455 --> 00:02:27.416 Og det skal ikke være vondt.
00:02:27.416 --> 00:02:31.270 Døden. Selvmordet. Det er vondt.
00:02:31.270 --> 00:02:41.855 Men Petter, det han var og kjærligheten som vi hadde til han.
00:02:41.855 --> 00:02:44.318 Den er god.
00:02:44.318 --> 00:02:50.088 Og det er viktig for oss å ta vare på.
00:02:50.088 --> 00:02:54.409 Så nå snakker vi mest om gode minner.
00:02:59.716 --> 00:03:05.830 Jeg fikk veldig angst for de barna som var igjen.
00:03:05.830 --> 00:03:12.891 Når noe så forferdelig kunne skje, så kan jo alt skje.
00:03:12.891 --> 00:03:21.788 Så jeg måtte inn å sjekke om de sov om natta, om de pusta og
00:03:21.788 --> 00:03:28.548 Hvis Stine var alene på hybelen og hadde vondt i hodet eller var forkjølet
00:03:28.548 --> 00:03:33.739 var jeg livredd for at hun skulle få hjernehinnebetennelse i løpet av natta og
00:03:33.739 --> 00:03:37.844 ligge død om morgenen og eeeh, ja
00:03:37.844 --> 00:03:43.951 All mulig slags katastrofetanker var der, hele tida.
00:03:53.742 --> 00:03:56.618 Man blir overbeskyttende det er jeg helt sikker på
00:03:56.618 --> 00:03:58.626 det er jo godt ment.
00:03:58.626 --> 00:04:02.436 Vi vet jo det at Jonas nærmer seg samme alder og
00:04:02.436 --> 00:04:05.764 vet at det er mye hormoner og det er jo
00:04:05.764 --> 00:04:08.129 Men man blir redd.
00:04:08.129 --> 00:04:17.281 (leser)
00:04:17.281 --> 00:04:24.493 Jeg måtte låse alle dører og passe på at alle vinduer var igjen om natta og det var
00:04:24.493 --> 00:04:29.727 fikk helt sånn panikk for at det var mye farligere her nå enn det var før, liksom.
00:04:29.727 --> 00:04:34.078 Men, og det, det, det har helt sikkert noe med de følelsene å gjøre.
00:04:34.078 --> 00:04:37.686 At du, alt blir så forsterket.
00:04:37.686 --> 00:04:41.258 Men det, det slipper taket etter hvert da.
00:04:41.258 --> 00:04:45.911 Men nå er det viktig for meg at det er ikke, det er ikke
00:04:45.911 --> 00:04:49.844 angsten som skal få lov til å ta kontroll.
00:04:49.844 --> 00:04:56.926 Da. Jeg har jobbet mye med at jeg skal ikke gå inn om natta og
00:04:56.926 --> 00:05:04.281 ja, ikke gjøre de tingene jeg har veldig lyst til å gjøre da.
00:05:04.281 --> 00:05:12.489 Det er litt vanskelig å være igjen som ektepar nå i den situasjonen som det vi gjør.
00:05:12.489 --> 00:05:18.392 Jeg tror, vi hadde vel mest problemer med å forstå hverandres reaksjoner da.
00:05:18.392 --> 00:05:22.968 Det kan være vanskelig å ha forskjellig behov i sorgen.
00:05:22.968 --> 00:05:26.739 Egil trengte å gjøre masse og være aktiv.
00:05:26.739 --> 00:05:29.072 Og jeg trengte mer ro.
00:05:29.072 --> 00:05:31.742 Man er forskjellig når det gjelder det seksuelle og, ikke sant.
00:05:31.742 --> 00:05:38.052 At menn ofte er, kanskje mer interessert i det enn det,
00:05:38.052 --> 00:05:42.586 enn det ektefellen er da, i hvert fall i en sånn situasjon.
00:05:42.586 --> 00:05:48.783 At det å, det er noe man må snakke om.
00:05:48.783 --> 00:05:56.693 Det er vel det å anerkjenne hverandres reaksjoner, tror jeg er viktig.
×Kriser, ulykker og katastrofer kan medføre utfordringer i kommunikasjon, relasjon og samhold i familien.
På grunn av at mennesker reagerer forskjellig, kan de enkelte familiemedlemmer over tid oppleve at de går i utakt i forhold til hverandres reaksjoner.
Det er ikke alle familier som klarer eller ønsker å være åpne overfor sine omgivelser om hva som har skjedd.
Dersom fakta omkring et betydelig tap holdes skjult for noen i familien kan det påvirke samhold, indre dynamikk og muligheter til å bearbeide sorgen. Et dødsfall vil ofte påvirke rollene og relasjonene innad i familien. I en familie som er rammet av brå død kan man se at noen holder sorgen og fortvilelsen for seg selv. Familiemedlemmer kan også bli ekstra redde for at noe skal skje med de andre i familien. Uløste konflikter kan komme til overflaten og resultere i bebreidelser og gi økt skyldfølelse. Det kan være spesielt vanskelig å takle konflikter som springer ut av det forholdet man hadde til den som er død.
Barn og unge kan oppleve at foreldrenes omsorgsevne reduseres på grunn av foreldrenes reaksjoner og sorg. De kan oppleve å bli overlatt mer til seg selv og ha behov for støtte fra andre nære voksne. Dersom foreldre eller søsken dør eller blir alvorlig skadet, kan barn og unge endre atferd. I noen tilfeller kan man se at barn tar på seg arbeidsoppgaver i familien som egentlig tilfaller voksne. Menn og kvinner kan reagere forskjellig.
Typiske reaksjoner hos kvinner
- sterkere følelsmessige reaksjoner enn menn. Ofte ses mer tristhet, angst, depresjon og skyldfølelse
- oftere kroppslige plager og problemer med søvn
- bruker i større grad enn menn medikamenter for å dempe angst og for å få sove
- kvinner bruker i større grad enn menn sitt sosiale nettverk
Typiske reaksjoner hos menn
- engasjerer seg i arbeid og fysiske aktiviteter som en hjelp til å takle sorgen
- blir opptatt av å ivareta familens økonomi i den tidligste delen av sorgprosessen
- mer opptatt av å få konkret informasjon om det som har skjedd og er ofte fokusert på å finne løsninger
- menn kan i større grad enn kvinner ha fokus på aktiviteter som bidrar til å stenge av egne følelser knyttet til sorgen
- deler i mindre grad følelser enn kvinner
- ser ofte økt bruk av alkohol
Hvis du vil vite mer om dette se Landsforeningen uventet barnedød
Sosiale nettverk