Tekstversjon av filmen

00:00:02.836 --> 00:00:07.915 Ja, Inga. Hvordan har du selv hatt det som medlem i kriseteamet?

00:00:10.874 --> 00:00:14.171 Du kjente hele tida på at du skulle alltid være i beredskap.

00:00:14.369 --> 00:00:17.526 Du fikk liksom aldri helt slapp av, for vi har ikke noe vaktsystem.

00:00:17.542 --> 00:00:19.772 Vi er for få til det. Det var vi i alle fall den gangen.

00:00:20.387 --> 00:00:22.479 Og du visste aldri når du ble utkalt,

00:00:22.496 --> 00:00:24.992 så når du fikk noen vibber på at nå er det et eller annet som skjer.

00:00:25.000 --> 00:00:27.521 Da bare kjente du det. Da var du i beredskap.

00:00:27.905 --> 00:00:32.938 Om det var luftambulansen eller at du visste at det var et eller annet.

00:00:32.953 --> 00:00:36.961 Du var kanskje på jobb og hadde hørt at nå har det vært en ulykke,

00:00:36.985 --> 00:00:39.593 ambulanse eller vakthavende dro ut på et eller annet.

00:00:39.723 --> 00:00:43.137 For det er jo små forhold, så det kunne vi få noen vibber på.

00:00:45.810 --> 00:00:46.912 Så kjente jeg det.

00:00:46.945 --> 00:00:48.569 Åh, hva er det her?

00:00:48.617 --> 00:00:53.440 Og det var ikke alltid så mye informasjon, det var bare mer at du ble kalt ut.

00:00:54.414 --> 00:00:57.501 Vi fikk det de visste av informasjon, men...

00:01:01.905 --> 00:01:04.440 Ikke alltid like godt forberedt, tror jeg.

00:01:04.465 --> 00:01:06.973 Og kanskje litt usikker på seg selv, litt utrygg.

00:01:07.854 --> 00:01:12.304 Vi visste dette kunne være folk som du kjenner litt, kanskje.

00:01:13.512 --> 00:01:15.520 Hva som møter deg, visste man heller ikke.

00:01:16.559 --> 00:01:27.290 Det gjorde at jeg synes det ble vanskelig. Du blir i spenning, ikke sant. Gjerne litt stress.

00:01:27.330 --> 00:01:31.781 Man kan kjenne på tristheten, depresjonen. Litt angst, faktisk.

00:01:31.806 --> 00:01:37.518 Ikke akkurat angst, men redsel, i hvert fall, litt frykt for det, fordi det blir tungt i lengden.

00:01:38.254 --> 00:01:43.948 Over år, så kjente jeg nok at det gjorde så pass mye med meg

00:01:43.964 --> 00:01:46.193 at jeg hadde noen tanker om at

00:01:46.792 --> 00:01:52.272 «skal jeg bli med på alt det vanskelige og vanskeligste som skjer i kommunen her?»

00:01:52.317 --> 00:01:53.664 «Skal jeg virkelig ut på alt?»

00:01:53.681 --> 00:01:55.235 Det klarer jeg ikke tanken på.

00:01:56.228 --> 00:01:58.151 Så da måtte jeg ta en pause.

00:01:58.354 --> 00:02:02.292 Blir man profesjonell i kriseteamet? Går det an?

00:02:02.332 --> 00:02:06.520 Går det an å tenke at «nå kjenner jeg det» og så lar du det bare gå?

00:02:07.089 --> 00:02:11.709 Profesjonell, tenker jeg, betyr ikke at en lar alt gå.

00:02:12.260 --> 00:02:13.633 En kjenner på ting.

00:02:13.671 --> 00:02:17.791 Det er helt umulig å ikke kjenne på ting, men at en vet hva det handler om.

00:02:18.144 --> 00:02:21.412 At det handler om mye overføringer fra dem som har det vondt.

00:02:21.449 --> 00:02:23.689 At når du blir trist og lei deg, når du blir tung,

00:02:23.721 --> 00:02:28.232 så vet du at det her handler om deres smerte og tristhet.

00:02:29.312 --> 00:02:31.510 Og at en har behov for å gjøre noe med det.

00:02:31.527 --> 00:02:32.904 Du kan ikke bare sitte med det.

00:02:33.176 --> 00:02:35.345 Ikke tenk at dette er mitt og sånn er jeg.

00:02:35.662 --> 00:02:40.511 Men dette er deres og det må jeg gjøre noe med for at det ikke skal bli mitt.

00:02:40.784 --> 00:02:43.351 En bevissthet rundt det tenker jeg at er viktig.

00:02:44.346 --> 00:02:49.988 Men som medlem i kriseteamet, er det noen følelser som er «forbudte» for dere?

00:02:50.018 --> 00:02:52.100 Er lov å bli sint?

00:02:52.956 --> 00:02:56.336 Er det noen begrensninger der?

00:02:56.934 --> 00:02:58.262 Nei, det skal ikke være det.

00:02:58.703 --> 00:03:02.270 Det skal ikke være noen begrensninger, og det er lov til å bli sint.

00:03:02.611 --> 00:03:04.479 Og noen ganger har en jo blitt det.

00:03:04.496 --> 00:03:10.789 Vi vet jo teoretisk i forbindelse med selvmord, for eksempel,

00:03:11.982 --> 00:03:15.256 at de pårørende ofte er veldig sinte.

00:03:15.740 --> 00:03:18.421 Og da er det jo naturlig at det kan smitte over på oss.

00:03:18.567 --> 00:03:22.347 Så i situasjonen må en jo være bevisst og prøve å holde seg rolig.

00:03:22.402 --> 00:03:25.335 Men det er klart at når en kommer tilbake til kriseteamet

00:03:25.359 --> 00:03:30.228 og en har disse veiledningssamtalene sammen, så er det lov til å være sint.

00:03:30.252 --> 00:03:31.352 Det er det.

00:03:31.978 --> 00:03:33.986 Jeg vet ikke om det er så mange som har vært det,

00:03:34.786 --> 00:03:37.702 men at det er takhøyde for det. Det er det.

00:03:37.739 --> 00:03:40.754 Fordi det kan være en naturlig overføring?

00:03:40.912 --> 00:03:43.147 Absolutt, og en helt naturlig reaksjon.

00:03:43.286 --> 00:03:47.499 Mye av det vi er ute på er jo meningsløst.

00:03:47.676 --> 00:03:49.618 Det meste er jo faktisk det.

00:03:50.362 --> 00:03:53.254 Derfor så er det kjempeviktig å få ut

00:03:53.309 --> 00:03:55.710 og få satt ord på alle disse følelsene som er i kroppen.

00:03:56.247 --> 00:03:58.505 Og som sitter i kroppen og i hodet.

00:03:59.576 --> 00:04:01.788 Hvordan sitter det i kroppen?

00:04:03.363 --> 00:04:08.246 Jeg får klump i magen. Jeg kjenner det først og fremst der.

00:04:09.762 --> 00:04:14.780 Jeg kan også kjenne det oppi her, at jeg blir stram. Vi er veldig forskjellige.

00:04:14.804 --> 00:04:20.310 Noen får voldsom hodepine, noen får stress og blir stiv i nakken og får stressnakke,

00:04:20.060 --> 00:04:23.580 men jeg har det mest i magen, her, og i føttene.

00:04:23.620 --> 00:04:26.517 Og utover her kjenner jeg at det maurer for eksempel.

00:04:26.849 --> 00:04:31.108 Så når jeg kjenner det, da vet jeg at stresset høyt nok.

00:04:31.141 --> 00:04:32.913 Da må jeg gjøre noe med det.

00:04:33.413 --> 00:04:38.033 Det handler om å kjenne sin egen kropp, for kroppen er ganske god til å si ifra.

00:04:38.557 --> 00:04:43.569 Selv om man kan vite, så må en være bevist på det.

00:04:43.796 --> 00:04:46.096 Hvordan kjenner du det psykisk?

00:04:47.308 --> 00:04:50.782 For meg så vil det psykiske kjennes fysisk.

00:04:51.167 --> 00:04:53.303 De følelsene jeg kjenner i kroppen min.

00:04:53.871 --> 00:04:58.115 Da vet jeg det at når jeg har klumpen i magen eller kjenner på den uroa,

00:04:58.524 --> 00:05:05.051 eller blir stiv her, så er det et tegn på at jeg har for høyt stressnivå.

00:05:05.469 --> 00:05:08.638 Om det da kan være en tristhet, for jeg kan kjenne mest på den.

00:05:08.655 --> 00:05:13.266 Jeg blir mer trist, mer enn jeg blir redd. For sånn er vi også litt forskjellige.

00:05:14.382 --> 00:05:17.455 Jeg er mye mer mottakelig for å kjenne på tristheten, egentlig.

00:05:17.736 --> 00:05:23.762 Det er noe en må være bevisst på, hvordan en selv er som person.

00:05:24.102 --> 00:05:26.749 Og at en må få hjelp.

00:05:26.789 --> 00:05:30.461 Da tenker jeg veiledning i kriseteamet på å få satt ord på det,

00:05:30.500 --> 00:05:33.737 at det ikke handler om mitt, men overføringer

00:05:33.862 --> 00:05:36.583 i den ekstreme situasjonen man har vært i.

00:05:36.784 --> 00:05:38.887 Hva er en overføring egentlig?

00:05:38.904 --> 00:05:41.510 En overføring handler om...

00:05:41.750 --> 00:05:47.765 I alle fall jeg værer godt når jeg sitter og prater med folk.

00:05:47.798 --> 00:05:52.200 I den daglige jobben min også, så kan jeg være sinnsstemningen.

00:05:52.225 --> 00:05:55.673 Altså hvis du er veldig redd, for redsel er smittsomt.

00:05:56.063 --> 00:06:00.553 Hvis noen er kjemperedd, så kan mange rundt bli det.

00:06:00.593 --> 00:06:01.941 Det er overføringer.

00:06:02.065 --> 00:06:08.025 Hvis du prater med folk som er veldig sinte, så ser en jo at andre rundt også blir sinte.

00:06:08.053 --> 00:06:09.675 Og man må være bevist på det.

00:06:09.715 --> 00:06:11.717 Det handler om det samme som tristhet,

00:06:11.747 --> 00:06:19.398 at hvis du er sammen med folk som er veldig trist, så kjenner du fort på den tristheten selv.

00:06:19.415 --> 00:06:21.766 Hvis du da ikke er bevisst på det,

00:06:21.798 --> 00:06:24.654 så kan en jo fort tro at «oi, jeg er så trist nå»

00:06:24.686 --> 00:06:28.307 eller «jeg er så redd nå», eller «gud, så sint jeg ble».

00:06:28.988 --> 00:06:32.996 Når en da står sammen med som har disse sterke følelsene,

00:06:33.097 --> 00:06:35.911 så må man være bevisst på at her handler det om overføringer,

00:06:35.951 --> 00:06:37.595 og at det må man gjøre noe med.

00:06:37.623 --> 00:06:41.986 Det høres ut som noe du blir bedre til når du har opplevd det mange nok ganger,

00:06:42.011 --> 00:06:45.060 for da blir du kanskje ikke så sugd inn i følelsene som er der.

00:06:45.983 --> 00:06:47.364 Nei det kan du si,

00:06:47.404 --> 00:06:53.139 men samtidig så skjer det ikke så ofte at en blir vant til det.

00:06:53.163 --> 00:06:56.273 Det kan en ikke si at en blir. Man blir berørt hver gang,

00:06:56.302 --> 00:06:59.172 men man blir kanskje mer bevisst på det å bli berørt

00:06:59.389 --> 00:07:01.443 og hva det gjør med deg.

00:07:01.732 --> 00:07:03.460 Det går ikke an å ikke bli berørt.